Idrettsglede og mestring er viktigst

Leken, gleden og allsidigheten var en rød tråd i alle foredragene på Idrettens verdiseminar 2017. Samtidig har idretten et viktig samfunnsoppdrag både når det gjelder inkludering, mestring og folkehelse. Kveldens tema var «Valg» og viste hvor individuelle valgene kan være.

- Jeg måtte finne den jeg skulle bli, innledet Sune Wenzel, som har 6 VM titler i freesbe og er kjent fra Nrk-programmet Mesternes Mester i 2012. Jeg var innom mange idretter, som hockey og tennis og dødball, men det var gjennom egen aktivitet jeg kunne forme den jeg ble. Jeg og en kompis sentra freesbe over veien på Romsås, der hvor syklistene kom nedover bakken. Vi skulle bare sneie dem, men en gang grisebomma jeg! Men, han jeg traff skulle bli den som fikk meg til å ta et valg, å starte med freesbe som idrett. Det har liksom bare blitt til underveis, fortsetter Sune Wenzel.

Det lekende mennesket

Wenzel forklarer at det handler om Homo Ludens, det lekende mennesket. Gjennom leken og nysgjerrigheten får man opplevelser som har betydning for resten av livet. På den måten lærer man seg nye triks i freesbe og blir god på det. Det er heller ikke så dumt å stupe kråke i senga eller snu pannekaker i lufta! Leken og gleden må være der.

- Min plan var å bli best i verden, men det turte jeg ikke å si høyt si da jeg begynte på idrettslinja, fortsetter han. Der måtte vi lage treningsplaner og ukeplaner med mål. Jeg skreiv at jeg ville bli tredje best i verden på seks år, fortsetter Wenzel lattermildt.  

I denne idretten var det ingen sponsorer eller penger som stod klare, så også den veien måtte han finne ut av selv. Resultatet ble reiser og opplevelser verden rundt.

Idrett - språk uten grenser

Idrettens verdiseminar er et samarbeid mellom Lørenskog videregående skole, Østmarka idrettslag og Opplæringssenteret for flyktninger.  Omkring 120 personer var 8. november samlet i det nye Auditoriet på skolen og kvelden ble ledet av Vidar Bøe, kåret til Årets ildsjel på idrettsgallaen i 2010. Trond Granlund stod for det kulturelle innslaget sammen med to medbragte gitarister og en kontrabass. Viser som De nære ting  ga kveldens tema både poesi og melodi.

Elever fra idrettslinja på Lørenskog fortalte at de er trenere og ledere for flyktninger en gang i uka. De har sin egen idrettsbakgrunn fra basketball og amerikansk fotball og i samarbeid med Flyktningeprosjektet i Lørenskog er de med på å inkludere de som kommer nye til landet.

- Det blir mye kroppsspråk, hvor vi peker og viser, forteller Magnus Kleiven Antonsen, som er basketspiller. Hvis de ikke skjønner hva jeg mener overtar Jørgen, fortsetter han. Jørgen Gulbrandsen driver med amerikansk fotball og understreker at de gjennom samspill får flyktningene til å forstå hva de mener. Shiba Haji Ahmadi, som også spiller basket, mener at idretten kan åpne dører, særlig for jenter med en annen bakgrunn. Alle bekrefter at de får mange positive tilbakemeldinger for arbeidet de gjør.

Sognepresten på Fjellhamar, Tor Martin Synnes, understreker hvor viktig idretten er som et inkluderende tiltak. 

- Idretten og leken er internasjonal, forteller han. Fotball er faktisk blitt det mest vellykka integreringstiltaket. Vi får låne bane og utstyr på Fjellhamar og hver uke kommer det minst 25 spillere, mange er fra Syria og Eritrea.

- Når det blir hett på banen, er kroppsspråket viktig, men det første de lærer på norsk er å banne. Der har jeg mye å jobbe med som prest, humrer han.

For å understreke det alvorlige for flyktningene, understreker Synnes at dette er mennesker som har tatt skjebnesvangre valg, som å dra ut på en lang og usikker reise over havet. Historiene er forskjellige, men på banen kan de briljere og være likeverdige, fortsetter han.

Foreldreansvaret

Tommy Gulliksen, som til daglig jobber med dokumentarfilm, er også trener for Gutter 11 år i Vålerenga.

- Det kan være vanskelig å være der nede på banen, forteller han, og viser til to hensyn som krasjer. Både klubben og forbundet har regler for hvordan vi skal jobbe med bredde, holdninger og samfunnsansvar. Fotball betyr så utrolig mye for så mange, fortsetter han. Gutter på 11 år kan ha 600 timer med organisert trening og da står foreldrene samtidig på sidelinja og mener veldig mye.

- Jeg har sett mange usunne prosjekter mellom far og sønn, sier han med stort alvor. Ville det være like greit om disse foreldrene stod i klasserommet hver dag og mente noe om undervisningen?  Der ute er det foreldre som skriker og ikke klarer å holde seg og vi får til og med trusler, fortsetter han.

- Vi må spørre oss selv, hvorfor skal sønnen spille fotball? Hvilken agenda skal vi ha? Jeg tenker at sønnen min skal fortsette så lenge han synes det er gøy. Idretten må ha en egenverdi, ellers blir det mange knuste drømmer der ute. Idretten må være samfunnsnyttig og ikke bare handle om å finne den ene store stjerna.

Å gi seg

Familien Northug var representert med far Jon og mellombror Thomas.

- Vi var ute sikkert 20 ganger daglig, forteller Thomas om barndommen i Mosvik. Vi skøyta opp bakken uten staver og rant ned igjen over hoppet. Det kunne bli over 100 hopp på en dag og det var helt gratis trening! Thomas var innom mange idretter, som kombinert, før valget falt på langrenn.

Nå har Thomas valgt å legge opp, for det var ikke like artig lengre. Med praksisplass på et lakseoppdrett må han sette seg nye mål.

- Men, jeg klapper meg sjøl på skuldra for de resultatene jeg har oppnådd, sier han med rak rygg.

Northug senior valgte å fokusere på de store endringene samfunnet har gjennomgått de siste ti-åra.  - Velstanden og utviklinga har gjort oss så rastløse at vi ikke ser verdien i det vi har rundt oss. Jeg traff på naboen en vårdag og han hadde mer å fortelle etter en halvtimes spasertur på 250 meter enn det jeg hadde etter en reise nesten jorda rundt! Han hadde sett både fugl og fisk og kunne fortelle om det med stor innlevelse.

- Vi har gått fra fasttelefon til smarttelefon, men er kanskje ikke blitt så smarte likevel, sier Northug med alvor i stemmen.

Knall og fall

- Jeg skulle aldri gå et skøyteløp mer! Det var ingen glede og det viktigste jeg hadde var helt ødelagt. Alt handla om hvor fort er det mulig å gå rundt den banen. Så kollapsa jeg, beina forsvant under meg og der lå jeg og tenkte; hva gjør jeg nå? Ordene kommer fra skøytegiganten Geir Karlstad.

Situasjonen han beskriver er 10 000 meteren under OL i Calgary i 1988. Alle forventet at han skulle vinne. Han kom til OL som favoritt, med verdensrekorder i fleng, men også overtrent og utslitt, syk etter matforgiftning og drittlei media.

- Det var ingen glede mer etter det fallet. Jeg var til og med lei av fargen på OL-ringene! Han sa opp jobben, dro på ferie i Karibia med en venn og bestemte seg for å ta en utdannelse.

Etter en lang pause oppdaget han at skøyteløp igjen kunne bli morsomt. Nytt opplegg i forbundet og med en Koss på laget ga det en ny start for toppidrettsmannen Karlstad.

Ungdommen må med

Verdiseminaret ble avsluttet av idrettspresidenten, Tom Tvedt.

- Begrepet frafall, sier han. Hvor faller de hen? Jeg er mer bekymra for de som faller igjennom eller aldri blir inkludert, understreker han.

- Det er bare 0,06 prosent som blir toppidrettsutøvere, som Karlstad, fortsetter Tvedt. Vi har et samfunnsansvar for alle de andre og at de kan være med, som aktive i bredden, i laget som trenere, i styret i klubben eller som kasserer. Vi må ta med ungdommen i hele dette arbeidet. Idretten handler om miljøet, samholdet og fellesskapet og ungdom ønsker fellesskap. Vi dyrker ildsjeler og vi har en unik modell i Norge, hvor vi ikke engang skiller mellom annerledes og funksjonshemmet eller toppidrett. Vi har en organisasjon som er for alle og andre nasjoner forstår ikke ordet «dugnad».

- I Barcelona har de VM i fotball for 9-åringer! Hvem har lyst til å dra dit? Fedrene, sier han med ironi i stemmen. I Norge har vi 12-års grense på topping av lag og det er bra! Få klarer å leve av idretten, men vi trenger alle. Vi har 2, 4 millioner medlemmer i idrettsforbundet. Det betyr et samfunnsansvar for at ingen skal falle igjennom og alle skal inkluderes.

- Nå kommer kineserne å spør oss om råd før vinter OL i Beijing 2022. De vil lære om langrenn for 300 millioner potensielle kinesiske skiløpere!

 

Tekst: Anne Lise Aam

Foto: Odin Tellesbø og Anne Lise Aam